-
1 chew
u:(to break (food etc) with the teeth before swallowing: If you chew your food properly it is easier to digest.) tyggetyggeIsubst. \/ˈtʃuː\/1) tygging2) skrå(tobakk)3) tyggegummi, seig karamellIIverb \/ˈtʃuː\/1) tygge2) ( overført) gruble (på), pønske (på)3) tygge tobakk, tygge tyggegummichew it over tenke på sakenchew somebody out (amer., slang) skjelle ut noenchew somebody's ear gi noen gnagsår i øret, prate i det uendelige til noenchew the cud se ➢ cudchew the fat\/rag ( hverdagslig) prate, skravle i vei, gnåle, klagechew up ødelegge, rive i stykker -
2 champ
æmp((especially of horses) to chew noisily.) smaske, gumle, knaskeIsubst. \/tʃæmp\/( hverdagslig) mesterIIverb \/tʃæmp\/ eller chompgumle, knaske, tygge (på), bite (i)be champing to do something være utålmodig etter å gjøre noechamp with rage skjære tenner av raseri -
3 mumble
(to speak (words) in such a way that they are difficult to hear: The old man mumbled (a few words) quietly to himself.) mumlemumlingIsubst. \/ˈmʌmbl\/mummel, mumlingIIverb \/ˈmʌmbl\/1) mumle2) tygge, mumse (spesielt med tannløs munn)3) tygge påmumble out mumle frem -
4 chew
[ u:](to break (food etc) with the teeth before swallowing: If you chew your food properly it is easier to digest.) tygge* * *[ u:](to break (food etc) with the teeth before swallowing: If you chew your food properly it is easier to digest.) tygge -
5 chew the cud
((of cows etc) to bring food from the stomach back into the mouth and chew it again.) tygge drøv* * *((of cows etc) to bring food from the stomach back into the mouth and chew it again.) tygge drøv -
6 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
7 bolt
boult 1. noun1) (a bar to fasten a door etc: We have a bolt as well as a lock on the door.) slå2) (a round bar of metal, often with a screw thread for a nut: nuts and bolts.) mutter3) (a flash of lightning.) lyn4) (a roll (of cloth): a bolt of silk.) rull2. verb1) (to fasten with a bolt: He bolted the door.) bolte, skyve slåen for døra2) (to swallow hastily: The child bolted her food.) hive i seg3) (to go away very fast: The horse bolted in terror.) løpe av gårde, løpe løpsk•- bolt-upright- boltupright
- a bolt from the blue Isubst. \/bəʊlt\/1) bolt, nagle, (stor) spiker, (stor) skrue2) (lås)slå, rigel, sluttstykke (i skytevåpen)3) armbrøstpil (med bred spiss), bolt4) lynstråle5) stoffrull, tøybunt, tapetrull6) sluking, svelging7) (amer.) politisk avhoppbolt upright stiv som en pinne, rett opp og neddraw (back) the bolt skyve slåen frahave shot one's (last) bolt ( hverdagslig) ha tatt tatt ut de siste kreftene, ha brukt alle ressursermake a bolt for springe mot, styrte av gårde tilmake a bolt for it rømme, stikke avshoot one's bolt ( hverdagslig) gjøre alt man kan, ikke spare på kruttetIIverb \/bəʊlt\/1) fare (i vei), skjene, løpe løpsk, pile av gårde2) ( hverdagslig) stikke, rømme3) låse, låses, stenge(s) med slå4) feste med bolter, bolte5) (amer.) hoppe av (fra politisk parti)6) ( om planter) bråmodne, bli forvokst, gå i frø\/stokk7) ( hverdagslig) svelge (uten å tygge), hive i seg, slukeIIIverb \/bəʊlt\/ eller boult1) ( om mel) sikte, rense2) undersøke nøye -
8 crunch
1. verb(to crush noisily (something hard), with the teeth, feet etc: She crunched sweets all through the film.) knase, knuse2. nounthe crunch of gravel under the car wheels.) knasing- crunchyknaseIsubst. \/krʌn(t)ʃ\/1) knasking, knasing2) pengemangelthe crunch det avgjørende punkt, det avgjørende øyeblikk, sakens kjernenår det kommer til stykket \/ når det virkelig gjelderIIverb \/krʌn(t)ʃ\/1) knase i seg, knaske på, tygge i stykker2) trampe på, knase mot3) knirke, knase, lage knaselyd, lage knirkelyd -
9 cud
subst. \/kʌd\/( om drøvtyggere) jort, ørtchew the cud tygge drøv, jorte, ørte ( overført) fundere lenge, gå og grunne, sitte og grunne -
10 fret
fretpast tense, past participle - fretted; verb(to worry or show anxiety or discontentment: She was always fretting about something or other.) være bekymret, gå og småskjenne, klynke- fretfulgnage--------irritereIsubst. \/fret\/1) bord, flettverk, gjennombrutt arbeid2) ( bygg) à la grecque-ornamentIIsubst. \/fret\/( på strengeinstrumenter) bånd (på gripebrettet)IIIsubst. \/fret\/1) forargelse, harme, irritasjon2) dårlig humør, grettenhet3) opprørthet, urobe in a fret være irritert, være i dårlig humørIVverb \/fret\/1) være sur, være misfornøyd, sture2) være bekymret, bekymre seg, uroe(s), plage(s)3) ergre(s), irritere(s), forarge(s), gremme(s)4) gnage, gni, skure, slite5) ( om små dyr) gnage (på), tygge (på)6) etse, tære7) slite av, slite i stykker8) erodere9) ( sjøfart) skamfilefret and fume rase, være sint være irritabelfret away\/out lide seg gjennomfret for lengte etterfret oneself gremme segfret over trifles se ➢ trifle, 1fretting utålmodig, irritabel, grettenVverb \/fret\/1) pryde med border, skjære ut2) prydefretted prydet med border -
11 gnaw
no:(to bite or chew with a scraping movement: The dog was gnawing a large bone; The mice have gnawed holes in the walls of this room.) gnage, gumle på- gnawingnage1) gnage (på) (også overført), gumle (på), tygge (på), bite2) ( overført) gnage (på), plage3) gnage av, gnage bort, gnage i stykker4) tære på, bryte ned, få til å smuldre bortgnaw at something gnage på noe, tære på noe, plage -
12 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
13 masticate
-
14 masticatory
adj. \/ˌmæstɪˈkeɪt(ə)rɪ\/tyggings-, tygge- -
15 munch
(to chew (food etc) noisily with the lips closed: She was munching her toast.) gumle, knaskeverb \/mʌn(t)ʃ\/gumle (på), maule, tygge, knaske (i seg)munch away at gumle på, knaske på -
16 ruminate
verb \/ˈruːmɪneɪt\/1) tygge drøv, jorte, ørte2) gruble, fundere (på), ruge (på), grunne påruminate about\/over\/upon gruble på\/over -
17 snuff-dipping
subst. \/ˈsnʌfˌdɪpɪŋ\/( hverdagslig) (det å) tygge skråtobakk -
18 stickjaw
subst. \/ˈstɪkdʒɔː\/( hverdagslig) forklaring: noe som setter seg (fast) i tennene eller er vanskelig å tygge -
19 triturate
Isubst. \/ˈtrɪtjʊreɪt\/pulver, støv, pudderIIverb \/ˈtrɪtjʊreɪt\/1) finmale, pulverisere, knuse2) tygge\/male (mat) grundig -
20 chew the cud
((of cows etc) to bring food from the stomach back into the mouth and chew it again.) tygge drøv, jorte
- 1
- 2
См. также в других словарях:
tygge — tyg|ge vb., r, de, t; tygge maden … Dansk ordbog
Gråsæl — Gråsælen er den sæl, der er næstflest af i Danmark, næstefter den spættede sæl. Den tredje sæl i Danmark er ringsælen, men dem er der ikke mange af. Sælens foder består af stort set af alle slags fisk. Sælen sluger sin mad for ikke at drikke… … Danske encyklopædi
Rumination — Det at tygge drøv, gruble … Danske encyklopædi
boblegummi — bob|le|gum|mi sb., en el. et, er, erne; tygge boblegummi … Dansk ordbog
drøv — drøv: tygge drøv … Dansk ordbog
skrå — I skrå 1. skrå sb., en, er, erne (stykke skråtobak; HISTORISK vedtægt) II skrå 2. skrå sb., en el. et (et foderstof) III skrå 3. skrå sb. (itk.) (metalstykke) IV skrå 4. skrå adj., t, skrå; på skrå; skråt overfor ligger der en kro V skrå 5. skrå… … Dansk ordbog
tygning — tyg|ning sb., en, er, erne (det at tygge) … Dansk ordbog
Buch — 1. An ein schlechtes Buch macht man keine silbernen Clausuren. 2. Aus einem leeren Buche kann man keine Weisheit lesen. 3. Buch macht nicht klug. Nämlich nicht immer und nicht unter allen Umständen. Holl.: Al te goed boek man, zelden een kloek… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Pille — 1. Bittere Pillen muss man in Zucker hüllen. »Die Vorschriften des Verstandes sind für die meisten Menschen die bitterste Arznei.« Engl.: Apothecaries would not give pills in sugar unless they were bitter. (Bohn II, 2.) 2. Bittere Pillen… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon